Kabotasje betyr at et utenlandsk transportforetak utfører innenlandstransport i et annet land enn der det er etablert – altså at en utenlandsk lastebil tar oppdrag mellom to norske steder. Dette er lovlig, men strengt regulert for å hindre sosial dumping og beskytte det nasjonale transportmarkedet.
Hva er kabotasje?
Ordet «kabotasje» brukes i transportsammenheng om nasjonal transport utført av et foretak som er registrert og hjemmehørende i et annet land. En polsk transportør som kjører gods fra Oslo til Bergen etter å ha levert en internasjonal last i Norge, driver kabotasje.
Kabotasje er tillatt i EU/EØS, men kun under bestemte vilkår. Formålet er å unngå at lastebiler kjører tomme hjem etter internasjonale leveranser, men uten at utenlandske operatører i praksis etablerer seg i det norske markedet uten å oppfylle norske krav.
Regelverket – to forordninger
Kabotasjereglene i EU/EØS er fordelt på:
| Forordning | Gjelder |
|---|---|
| EU-forordning 1072/2009 | Godstransport på veg |
| EU-forordning 1073/2009 | Persontransport med buss |
Begge forordningene er gjennomført i norsk rett og er dermed direkte relevante for løyveeksamen i gods- og persontransport.
Grunnprinsippet for gods
Etter EU-forordning 1072/2009 kan en transportør fra ett EØS-land utføre et begrenset antall kabotasjeoppdrag i et annet EØS-land i en begrenset periode etter at en internasjonal transport er fullført. Poenget er at kabotasje skal være en forlengelse av internasjonal transport – ikke erstatning for fast etablering i landet.
De nøyaktige begrensningene fremgår av forordningen. For oppdatert informasjon om gjeldende regler og eventuelle endringer anbefales det å sjekke vegvesen.no eller regjeringen.no.
Kabotasje i persontransport
For buss reguleres kabotasje av EU-forordning 1073/2009. Prinsippet ligner gods: utenlandske bussoperatører kan under bestemte vilkår ta nasjonale passasjerer i tillegg til den internasjonale ruten, men kan ikke etablere seg som nasjonal ruteoperatør uten å ha løyve i det aktuelle landet.
Hvorfor er kabotasje et eksamenstema?
Kabotasje er en sentral del av pensum for gods- og persontransportløyve, som er hjemlet i EU-forordning 1071/2009 Vedlegg I (A–H). Eksamen for gods- og persontransport består av to deler:
- Del 1: 40 oppgaver, 120 minutter, ett riktig svar per oppgave. Bestått krav: minst 32 av 40 (80 %).
- Del 2: 20 oppgaver, 120 minutter, der hvert spørsmål kan ha flere riktige alternativer. Bestått krav: minst 72 av 120 scorbare alternativer (60 %).
Kabotasjeregler dukker typisk opp i del 1 og tester om kandidaten kjenner:
- Hvilken forordning som gjelder (gods vs. person)
- Hva som er lovlig kabotasje kontra ulovlig nasjonal transport
- Hvilke dokumenter som kreves ved kabotasje (fraktbrev, løyvedokumenter)
Kabotasje og løyvekrav
For å drive kabotasje lovlig må transportøren oppfylle kravene i EU-forordning 1071/2009: god vandel, tilfredsstillende økonomisk evne og faglig kompetanse. Dette er de samme grunnvilkårene som gjelder for alle som vil ha transportløyve i Norge. Les mer i artikkelen EU-forordning 1071/2009: Krav for transportløyve.
Dokumentasjonskrav ved kabotasje
En kabotasjekjøring skal alltid kunne dokumenteres. Transportøren må kunne vise:
- Internasjonalt fraktbrev (CMR) som beviser at transporten er en forlengelse av en internasjonal leveranse
- Løyvedokumenter for den internasjonale transporten
- Kabotasjedokumentasjon som viser hvilke oppdrag som er utført, dato, sted og omfang
Manglende dokumentasjon kan medføre at transporten vurderes som ulovlig kabotasje, noe som kan gi bøter og inndragning av løyve.
Ulovlig kabotasje – konsekvenser
Ulovlig kabotasje innebærer at en utenlandsk transportør driver fast nasjonal transport i Norge uten norsk løyve. Dette er en alvorlig overtredelse. Konsekvensene kan inkludere:
- Administrative sanksjoner – inndragning av løyvedokumenter
- Bøter til sjåfør og foretak
- Notifikasjoner til hjemlandets myndigheter, som kan påvirke løyvestatus der
Statens vegvesen og politiet gjennomfører kontroller langs veiene for å avdekke ulovlig kabotasje.
Kabotasje er ikke aktuelt for drosje og varebil
Det er viktig å merke seg at kabotasjereglene primært er relevante for gods- og persontransportløyve. For drosjeløyve og varebilløyve gjelder andre regelverk og pensum. Se gjerne Løyveeksamen drosje: Alt du trenger å vite.
Forberedelse til eksamen
Kabotasje er et av mange temaer du bør beherske til gods- og persontransporteksamen. En strukturert gjennomgang av alle pensumdeler – kombinert med øvingsspørsmål – gir deg best forutsetning for å bestå.
Vil du ha tilgang til komplett teori og over 600 øvingsspørsmål? Se hva som er inkludert i våre kurspakker.
Ofte stilte spørsmål
Hva er kabotasje?
Kabotasje er nasjonal transport utført av et transportforetak som er etablert i et annet land. For eksempel kjører en utenlandsk lastebil gods mellom to norske byer etter å ha levert en internasjonal frakt i Norge. Dette er lovlig, men kun under strenge vilkår fastsatt i EU-forordning 1072/2009 (gods) og 1073/2009 (person).
Hvilke regler gjelder for kabotasje i Norge?
Norge er tilknyttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen og følger EU-forordning 1072/2009 for godstransport og 1073/2009 for persontransport. Disse setter grenser for hvor mange innenlandskjøringer som kan gjøres og i hvilken periode etter en internasjonal transport. For oppdatert informasjon, se vegvesen.no.
Er kabotasje på eksamenen for gods- og persontransportløyve?
Ja. Kabotasjeregler inngår i pensum for gods- og persontransportløyve, som er basert på EU-forordning 1071/2009 Vedlegg I. Du kan forvente spørsmål om hvilken forordning som regulerer kabotasje for henholdsvis gods og person, og om vilkårene for lovlig kabotasje.
Hvilke dokumenter kreves under en kabotasjekjøring?
Sjåføren må kunne fremvise dokumentasjon på den internasjonale transporten (typisk CMR-fraktbrev), løyvedokumenter og dokumentasjon på de kabotasjeoppdragene som er utført. Mangler i dokumentasjonen kan føre til at kjøringen klassifiseres som ulovlig kabotasje.
Gjelder kabotasjereglene for drosje og varebil?
Nei. Kabotasje er primært et tema for gods- og persontransport på veg. Drosjeløyve og varebilløyve har egne regelverk og pensum, og kabotasje er ikke et sentralt tema på disse eksamenene.
