Yrkestransportlova (lov 2002-06-21-45) er den sentrale loven som regulerer all løyvepliktig person- og godstransport på vei i Norge – og er pensum på tvers av alle løyveeksamener. Uten å forstå lovens grunnstruktur er det vanskelig å svare riktig på eksamensspørsmålene.
Hva er yrkestransportlova?
Yrkestransportlova fastsetter hvem som har lov til å drive persontransport og godstransport mot vederlag, hva som kreves for å få løyve, og hvilke plikter som følger med. Loven suppleres av yrkestransportforskriften (2003-03-26-401), som utfyller lovens bestemmelser i detalj.
Loven dekker blant annet:
- Løyveplikt for persontransport og godstransport
- Vilkår for å tildeles løyve (vandel, økonomi, faglig kompetanse)
- Krav til kjøretøy og kontrollutrustning
- Drosjesjåførkrav (kjøreseddel), jf. § 37 c
- Tilsyn og sanksjoner
Å kjenne lovens oppbygning gjør det langt lettere å orientere seg i pensum – uansett om du tar drosjeløyveeksamen eller drosjesjåføreksamen (kjøreseddel).
Tre grunnvilkår for løyve
Uansett løyvetype stiller yrkestransportlova og EU-forordning 1071/2009 tre grunnleggende krav til søkeren:
| Vilkår | Hva det innebærer |
|---|---|
| God vandel (omdømme) | Ingen alvorlige straffereaksjoner innen transport, skatt eller regnskapslovgivning |
| Tilfredsstillende økonomisk evne | Tilstrekkelig kapital og kredittverdighet til å drive forsvarlig. Se forordningen for gjeldende krav. |
| Faglig kompetanse | Bestått løyveeksamen, eller ansatt transportleder med bestått eksamen |
Disse tre vilkårene er kjernen i EU-forordning 1071/2009, som definerer pensum for gods- og persontransporteksamen (Vedlegg I, avsnitt A–H). Det er her du finner kravene til etablering, transportleder, vandel og kapitalkrav.
Drosjeløyve – hjemmel og taksameter
Drosjeløyve tildeles etter yrkestransportlova § 12 andre ledd. Dette er viktig å huske – det er § 12 som regulerer tildeling, ikke § 3.
Fra 1. januar 2026 ble reglene om betaling modernisert. Etter § 9 andre ledd (i kraft 1.1.2026) er loven teknologinøytral: betaling skal registreres i «godkjent kontrollutrustning», der taksameter er én av de godkjente typene. Det er altså ikke lenger slik at taksameter er den eneste lovlige løsningen. § 9f om internkontroll og tilsyn trer i kraft 1. juli 2026.
Drosjesjåfører som bare kjører – uten å eie løyvet – trenger ikke løyve, men må ha kjøreseddel. Dette er en egen prøve hjemlet i yrkestransportlova § 37 c, og er ikke det samme som en løyveeksamen. Les mer om kjøreseddeleksamen her.
Gods- og persontransport – EU-forordningene
For tunge kjøretøy og busstransport er norsk lov tett sammenvevd med EUs regelverk:
- EU-forordning 1071/2009 – fellesvilkår for alle godkjenninger (transportleder, vandel, kapital, faglig kompetanse)
- EU-forordning 1072/2009 – internasjonal godstransport og kabotasje
- EU-forordning 1073/2009 – internasjonal persontransport
- Forordning 561/2006 – kjøre- og hviletidsregler
- Forordning 165/2014 – fartsskriver (avløste den gamle 3821/85)
Kabotasje (innenlandstransport utført av utenlandsk transportør) er regulert i forordning 1072/2009 for gods og 1073/2009 for person. Prinsippet er at et begrenset antall innenlandsturer er tillatt i en begrenset periode etter en internasjonal transport. For gjeldende detaljer, se vegvesen.no eller regjeringen.no.
Andre lover du møter i pensum
Eksamensspørsmålene berører også lovgivning utenfor selve yrkestransportlova:
- Vegtrafikkloven (1965-06-18-4) – trafikkregler, kjøretøykrav, fartsgrenser
- Arbeidsmiljøloven (2005-06-17-62) og ferieloven (1988-04-29-21) – arbeidsforhold for ansatte sjåfører
- Merverdiavgiftsloven (2009-06-19-58), bokføringsloven (2004-11-19-73) og regnskapsloven (1998-07-17-56) – økonomi og regnskap for transportforetak
- Personopplysningsloven (2018-06-15-38) / GDPR – behandling av kundedata
- Foretaksregisterlova (2025-06-20-106) – registrering av foretak. Merk: den gamle loven fra 1985 ble opphevet 1. januar 2026. Bruk den nye loven i alle sammenhenger.
Eksamensformat – dette gjelder for de ulike prøvene
Det er store forskjeller på eksamensformat avhengig av løyvetype:
| Eksamen | Oppgaver | Tid | Bestått |
|---|---|---|---|
| Drosjeløyve (etablererprøven) | 35 | 60 min | minst 30/35 (maks 5 feil, ca. 85 %) |
| Drosjesjåføreksamen (kjøreseddel) | 35 | 60 min | minst 30/35 (ca. 85 %) |
Gebyrene fastsettes av Statens vegvesen og kan justeres – sjekk vegvesen.no for gjeldende satser før du bestiller.
Vil du lese pensum systematisk og øve på reelle eksamensspørsmål? Se hva som er inkludert i løyvekurset – komplett teori og over 600 øvingsspørsmål for drosjeløyve og kjøreseddel.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken paragraf gjelder for tildeling av drosjeløyve?
Drosjeløyve tildeles etter yrkestransportlova § 12 andre ledd. Det er denne paragrafen eksamensspørsmål om tildeling av drosjeløyve refererer til.
Er taksameter obligatorisk i drosje fra 2026?
Nei. Fra 1. januar 2026 er yrkestransportlova § 9 andre ledd teknologinøytral. Betaling skal registreres i «godkjent kontrollutrustning», og taksameter er én godkjent type – men ikke den eneste. Se vegvesen.no for oppdatert informasjon om godkjente løsninger.
Hva er forskjellen på løyve og kjøreseddel?
Løyve er en tillatelse til å drive transportvirksomhet som eier/operatør, og krever bestått løyveeksamen. Kjøreseddel er en tillatelse for den enkelte sjåfør til å kjøre drosje, og krever bestått kjøreseddeleksamen. De to er hjemlet i ulike deler av yrkestransportlova og er separate prøver.
Hvilken foretaksregistreringslov gjelder nå?
Den gamle foretaksregisterloven fra 1985 ble opphevet 1. januar 2026. Nå gjelder foretaksregisterlova (2025-06-20-106). Det er den nye loven som er relevant for pensum om etablering av transportforetak.
Hva er kabotasje, og hvilken lov regulerer det?
Kabotasje er innenlandstransport utført av en utenlandsk transportør. For gods reguleres dette av EU-forordning 1072/2009, for persontransport av EU-forordning 1073/2009. Prinsippet er at et begrenset antall innenlandsturer er tillatt i en kortere periode etter at en internasjonal transport er gjennomført. Se vegvesen.no for gjeldende regler.